gå i arv til

sg - arven

* * *

* * *

(en) inheritance;

( testamentarisk) legacy;

( formue) fortune ( fx his father left a large fortune; he came into a large fortune when his father died);

(fig) heritage ( fx our cultural heritage), legacy ( fx it is a legacy of the 18. century; the Stalinist legacy);

[(biol:) arv og miljø] heredity and environment;

[ tage arven op efter ham] follow in his footsteps;

[ få i arv] inherit, succeed to;

[ gå i arv til] pass to,

(biol) be transmitted to,

(fig) be passed on to;

[ lade gå i arv til] pass on to;

[ give ham det til arv og eje] make him a present of it;

[ ved arv] by inheritance;

(se også vedgå, fragå).

1) наследство

2) наследственная черта (характера), унаследованное свойство, унаследованная особенность

3) наследие

1. arv (fx penge)

2. arvelig egenskab

1. arv (fx penge)

2. arvelig egenskab

1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme

2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg

3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom

4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å

5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til

6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til

- comer

komme

subst. \/kʌm\/

( slang) møy, sæd

verb ( came - come) \/kʌm\/

1) komme, reise

• he has come ten miles by train

• come and see me some day

• she came riding

2) gå

• the bus line comes near the hotel

3) skje, hende, gå til

• I heard she broke a leg - how did it come?

4) komme, leveres, selges, fås

• it comes in packets

5) komme opp, vokse (om planter)

• the turnips did not come

6) ( få orgasme) gå, komme

• he came

7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste

• we will have known each other 25 years come Christmas

• he will hopefully be injury-free come the next season

8) bli, vise seg, falle seg

• come expensive

9) ( hverdagslig) spille, agere

• come the benefactor

• come the great lady

be as stupid as they come være så dum som det går an å bli

• she's as stupid as they come

come about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå

• it came about like this

• how did it come about that...?

come a cropper se ➢ cropper

come across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt i

• I came across it in Rome

come across (with it)! ut med det!, ut med språket!

come across as gi inntrykk av å være, virke som

• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriously

come across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veie

• come across with the truth

• come across with the money

come again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)

come along bli med, følge med

• come along with someone

dukke opp, vise seg

• I'll just wait to another buyer comes along

• he always takes the first one that comes along

klare seg, komme seg, arte seg

• you are coming along fine

• the garden is coming along nicely

come along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!

come and go komme og gå, forandre seg

• fashions come and go but tartan skirts are always popular

come apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingen

come at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede på

come away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taket

come back komme\/vende tilbake

• it all comes back to me now

komme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjen

• high heels have come back

• come back at someone

come back at someone gi noen svar på tiltale

come by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå

• a book that is difficult to come by

• he did not come by it honestly

• why don't you come by tomorrow?

(toget e.l.)

• Alexander came by train that morning

come clean tilstå alt sammen, stå frem

come come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!

come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamen

• he came down from Oxford in 1990

• prices have come down dramatically the last 6 months

come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte seg

come down in the world gå nedover med, ha sett bedre dager

come down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle

• he came down on me for £50

come down to innskrenke seg til, kunne reduseres til

• it all comes down to this

• legends that have come down to us

come down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli syk

• come down with a bad cold

come easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe

• it comes easy to him!

come for komme for å hente, komme etter

come forth tre frem

come forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme med

• come forward with a proposal

• come forward as a candidate

come from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra

• they come from London

• the suggestion came from him

• coming from you, that's a compliment

• coming from you, that's good\/fine!

komme av, være forårsaket av, skyldes

• that comes from you being spoilt when you were little

come in komme\/gå\/stige\/tre inn

• subscriptions came in

• he came in first

komme til makten, bli (inn)valgt

• the Democrats came in

• when did the fashion for short skirts come in?

komme inn i bildet

• where do I come in?

• where does the joke come in?

come in for komme ut for, bli utsatt for

• come in for a good trashing

• I have never come in for anything like that

arve

• come in for money

come in handy komme godt med, passe bra, komme til nytte

come in on bli med på

come into få, overta, arve

• come into a large fortune

• come into one's inheritance

come into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomst

come into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rett

come it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse

• who does he think he is, coming it over us

• don't try to come it (over) with me

come of komme av, skyldes, bli resultatet av

• this comes of carelessness

• no good will come of it

• that's what comes of your lying!

komme fra, nedstamme fra

• he comes of a good family

come off falle av, løsne, gå av

• a button has come off (my coat)

• this lipstick doesn't come off

( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra

• he came off the horse

• come off the pill

• come off it!

bli noe av, finne sted, foregå

• the party won't come off

• when is the meeting coming off?

lykkes, gå i orden

• if my plan comes off

• did everything come off all right?

klare seg (godt)

• he came off best

( slang) få orgasme

come on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre seg

• he comes on real dumb

• night came on

• it came on to rain

• autumn is coming on

utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra

• how are you coming on?

• i feel a cold coming on

( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennes

come on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!

• come on Liverpool!

kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!

• come on! I'll soon settle you!

• come on, it isn't that bad

come out ( også om bok e.l.) komme ut ( også om kabal) gå opp

• I can't make this sum come out

( om flekk) gå bort

• these stains won't come out

( om hår) falle av ( om konkurranse) bli

• he came out third

• he came out the winner

klare seg

• come out badly

komme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem

• the stars come out

• he always comes out well (on photographs)

• the picture came out well

( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjent

• when the news came out

• Victoria is coming out this summer

• come out strongly against

• come out strongly in defence of someone

come out at bli

• the total comes out at 200

come out in få et utbrudd

• Milly has come out in spots so she consulted a dermatologist

come out of komme ut av\/fra, gå ut fra

come out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!

come out right bli riktig

• the answer came out right

come out with komme med, plumpe ut med

• you never know what he's going to come out with

come over komme over gå\/komme over

• he will never come over to our side

( hverdagslig) føle seg, bli

• she came over queer, I came over all dizzy

• these feelings often come over me

• what had come over her?

come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykk

• Meg's speech came on well

come round stikke innom

• come round and see someone

komme tilbake, inntreffe (igjen)

• Christmas will soon come round again

komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale

• he will never come round to our way of thinking

( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundt

come round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)

come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kort

come straight to the point se ➢ point

come through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom

• how did you manage to come through without even a scratch?

• she has come through a serious illness

• a report has just come through

• the call came through in five minutes

(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille opp

• she came through for him

come to komme (frem) til, nå

• he came to the conclusion that he would give her the money after all

komme for å

• he has come here to work

• it comes to me that...

• the idea just came to me

kvikne til hende, skje

• no harm will come to you

• whatever are we coming to

• I hope he gets what's coming to him

• he had it coming to him

( om arv e.l.) tilfalle)

• come to the throne

komme på, beløpe seg til

• it came to £100

• how much does it come to

føre\/lede til, bli av

• will your plans come to anything?

• come to nothing

• the journey came to nothing

• he will never come to much

• don't let it come to that!

• it comes to the same (thing)

gjelde, dreie seg om, innebære

• when it comes to small children

• when it comes (down) to it

• when it comes to making a decision

( sjøfart) ankre opp, stanse ( sjøfart) loffe (til vinden)

come to any good bli noe av noen

• he will never come to any good

• it will never come to any good

come to be hende, skje, ha seg at

• how did you come to be there that day?

come to grips with komme i håndgemeng med

come to know lære å kjenne

• when you come to know them better

come to life se ➢ life

come to oneself komme til seg selv, komme til bevissthet

come to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt

• it was quite a large sum, come to that

come to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det

• it was rather stupid of him, when you come to think of it

come under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under

• what heading does this come under?

• come under someone's influence

• the book came under severe criticism

come under the hammer se ➢ hammer, 1

come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feil

come unsewn gå opp i sømmen

come unstuck ( slang) gå galt, slå feil

come up komme opp, dukke opp

• see you on Friday if nothing comes up

( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)

• a storm is coming up

komme opp

• come up to London

• come up to Cambridge

tas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuell

• come up for discussion

• his case is coming up tomorrow

gå ut med gevinst

• my lottery ticket came up

( sjøfart) holde opp mot vinden

come up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! bli

• the shirt comes up white with Ariel

come up against støte på, stilles overfor

• come up against a difficulty

come up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bra

come upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg

• fear came upon us

• it came upon him that...

være til byrde

come upon the parish se ➢ parish, 1

come up the hard way se ➢ way, 1

come up to nå\/rekke til

• come up to the shoulders

• come up to the expectations

• her work doesn't come up to yours

komme bort til

• he came up to me and asked me if I wanted a fag

come up with komme med, foreslå

• come up with a brilliant suggestion

come what may hva som enn skjer, komme hva som komme vil

easy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lett

first come first served den som kommer først til møllen, får først male

have something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for

• boy, has she got a surprise coming to her!

how come hvordan har det seg, hvorfor

I don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller inn

to come kommende, blivende

• that lady over there is his wife to come

• in days\/years to come

• for a year to come

when it comes down to it når alt kommer til alt

1) (to pass on: He transmitted the message; Insects can transmit disease.)

2) (to send out (radio or television signals, programmes etc): The programme will be transmitted at 5.00 p.m.)

•

- transmission

overføre

sende

verb \/trænzˈmɪt\/, \/trɑːnzˈmɪt\/, \/trænsˈmɪt\/

1) sende, videresende, fremsende, oversende, befordre

• transmit a document

• transmit news

2) meddele, kommunisere (videre til), formidle

3) ( medisin) overføre, spre

• transmit a disease

4) ( om lyd) forplante seg

5) ( mekanikk) overføre, transmittere

6) overføre, la gå i arv til, nedarve

• transmit characteristics

7) ( radio og TV) sende (ut), overføre, kringkaste, radiere

8) ( fysikk) slippe gjennom (lys m.m.), lede, overføre (varme m.m.)

be transmitted to gå i arv til, bli overført til, bli nedarvet til

1) (a large piece of land owned by one person or a group of people etc: They have an estate in Ireland.) gods, plantasje

2) (a piece of land developed for building etc: a housing/industrial estate.) boligfelt, industriområde

3) (a person's total possessions (property, money etc): His estate was divided among his sons.) (døds)bo, formue, midler

•

- estate agent

subst. \/ɪˈsteɪt\/, \/eˈsteɪt\/

1) gods, (land)eiendom, plantasje (amer.)

• they worked on a sugar estate

• please come and visit me at my country estate

• estate owner

2) (britisk, også estate car) stasjonsvogn

3) (britisk, også housing estate) boligområde, bebyggelse

• council (housing) estate

4) ( jus) eiendom, eiendeler, besittelse

• personal estate

• real estate

5) ( jus) (døds)bo, arvemasse, formue

6) ( jus) konkursbo

7) rikets stand

8) ( litterært) tilstand, stilling, stand, rang

• he is of high estate

• she attained a woman's estate

distribution of the estate ( jus) arveskifte

entail an estate on somebody gi en eiendom i arv til noen, la en eiendom gå i arv til noen

estate in bankruptcy ( jus) konkursbo

estates stender

the fourth estate ( om pressen) den fjerde statsmakt

the holy estate of matrimony den hellige ektestand

the third estate ( fransk historie) tredjestanden

the three estates of the realm ( britisk) de tre stender (the Lords Spiritual, the Lords Temporal, the Commons)

wind up the estate ( jus) gjøre opp boet

* * *

(hefi; hafða, höfðum; hafðr), v.

1) to have (þeir höfðu sjau skip ok flest stór);

hafa elda, to keep up a five;

2) to hold, celebrate (hafa vinaboð, blót, þing);

3) to keep, retain (rifu þær vefinn í sundr, ok hafði hverr þat er hélt á);

4) to use (tvau net eru rý, ok hafa eigi höfð verit);

orð þau sem hann hafði um haft, which he had made use of;

hafa fagrmæli við e-n, to flatter one;

hafa hljóðmæli við e-n, to speak secretly to one;

hafa tvimæli á e-u, to speak doubtfully of a thing;

hafa viðrmæli um e-t, to use mocking words;

hann var mjök hafðr við mál manna, much used to, versed in, lawsuits;

5) to have, hold, maintain;

hafa vináttu við e-n, to maintain friendship with one;

hafa hættumikit, to run a great risk;

hafa heilindi, to have good health;

6) to bring, carry;

hafa e-n heim með sér, to bring one home;

hann hafði lög, út hingat ór Noregi, he brought laws hither from Norway;

hafa sik (to betake oneself) til annara landa;

7) to take, carry off;

troll hafi þik, the trolls take thee;

8) to get, gain, win;

hann hafði eigi svefn, he got no sleep;

hefir sá jafnan, er hættir, he wins that ventures;

hafa gagn, sigr, to gain victor;

hafa meira hlut, to get the upper hand, gain the day;

hafa betr (verr), to get the better (worse) of it;

hafa sitt mál, to win one’s suit;

hafa tafl, to win the game;

hafa erendi, to do one’s errand, succeed;

hafa bana, to suffer death, to die;

hafa sigr, to be worsted;

hafa góðar viðtökur, to be well received;

hafa tíðindi af e-m, to get tidings of, or from, one;

hafa sœmd, óvirðing af e-m, to get honour, disgrace from one;

with gen., hafa e-s ekki, to fail to catch one (hann kemst á skóg undan, ok höfðu þeir hans ekki);

ekki munu vér hans hafa at sinni, we shall not catch him at present;

9) to wear carry (clothes, weapons);

hann hafði blán kyrtil, he wore a blue kirtle;

hafa kylfu í hendi sér, to have a club in one’s hand;

10) to behave, do, or fare, so an so esp. with an adv.;

hafa vel, illa, vetr, to behave (do) well, badly, be worse;

hafa sik vel, to behave;

hafa vel, to be well off or happy;

hafa hart, to be in a wretched plight;

11) with infin., hafa at varðveita, to have in keeping at selja, to have on sale;

lög hafið þér at mæla, you are right;

12) hafa e-n nær e-u, to expose one to (þú hafðir svá nær haft oss úfœru);

hafa nær e-u, to come near to, esp. impers.;

nær hafði okkr nú, it was a narrow escape;

svá nær hafði hausinum, at, the shot so nearly touched the head, that;

ok er nær hafði, skipit mundi fljóta, when the ship was on the point of flloating;

13) as an auxiliary verb, in the earliest time with the pp. of transitive verbs in acc.;

hefir þú hamar um fólginn, hast thou hidden the hammer?;

ek hefi sendan mann, I have sent a man;

later with indecl. neut. pp.;

hefir þú eigi sét mik, hast thou not seen me?;

14) with preps.:

hafa e-t at, to do, act;

hann tók af þér konuna, en þú hafðir ekki at, but thou didst not stir, didst take it tamely;

absol., viltu þess freista, ok vita hvat at hafi, wilt thou try and see what happens?;

hafa e-t at hlífiskildi (skotspœni), to use as a shield (as a target);

hafa e-n háði, hlátri, to mock, laugh at;

hafa e-t at engu, vettugi, to hold for naught, take no notice of;

hafa sakir á e-n have charges against one;

hafa á rás, to take to one’s heels, run off;

hafa e-t eptir, to do or repeat a thing after one;

hafa e-t fram, to produce (vápn þorgils vóru fram höfð); to carry out, hold forth;

hafa mál fram, to proceed with a suit;

var um búit, ekki fram haft, all was made ready but nothing done;

hafa e-t frammi, í frammi, to use, make use of (hafa í frammi kúgan);

ok öll lögmæt skil frammi hafa, and discharge all on official duties;

hafa e-t fyrir satt, to hold for true;

eigi em ek þar fyrir sönnu hafðr, I am not truly aimed for that, it is a false charge;

hafa e-n fyrir sökum um e-t, to charge one with;

hafa í hótum við e-n, to threaten one;

hafa e-t með höndum, to have in hand;

höfum eiai sigrinn ór hendi, let not victory slip out of our hands;

hafa ór við e-n, to behave so and so towards one (hefir þú illa ór haft við mik);

hafa e-t til e-s to use for (höfðu þeir til varnar skot ok spjót); to be a reason or ground for;

vér hyggjum þat til þess haft vera, at þar hafi menn sézt, we believe the foundation of the story is that men have been seen there;

hafa mikit (lítit) til síns máls, to have much (little) in support of one’s case;

hafa e-t til, to have at hand, possess;

orð þau, sem hann hafði um haft, the words which he had used;

keisari hafði fátt um, did not say much;

hafa e-n undir, to get one under, subdue one;

hafa e-t uppi, to take (heave) up (hafa uppi fœri, net);

Skarpheðinn hafði uppi øxina, S. heaved up the axe;

hafa flokk uppi, to raise a party, to rebel;

hafa uppi tafl, to play at a game;

hafa e-n uppi, to bring one to light;

hafa uppi rœður, to begin a discussion;

hafa e-t úti, to have done, finished (hafa úti sitt dagsverk);

hafa við e-m, to be a match for one;

hafa sik við, to exert oneself;

hafa mikit (lítit) við, to make a great (little) display;

hann söng messu ok bafði mikit við, and made much of it;

hann bad jarl leita, bann hafði lítit við þat, he did it lightly;

haf ekki slíkt við, do not say so;

haf þú lítit við at eggja sonu þina, refrain from egging on thy sons;

15) refl., hafast.

* * *

pret. hafði; subj. hefði; pres. sing. hefi (less correctly hefir), hefir, hefir; plur. höfum, hafit, hafa: the mod. pres. sing. is monosyllabic hefr or hefur, and is used so in rhymes—andvara engan hefur | … við glys heims gálaus sefur, Pass. 15. 6, but in print the true old form hefir is still retained; the monosyllabic present is used even by old writers in the 1st pers. before the personal or negative suffix, e. g. hef-k and hef-k-a ek for hefi-g and hefig-a ek, see e. g. Grág. (Kb.) 79, 82, in the old oath formula, hef-k eigi, Hallfred; hef ek, Fms. iii. 10 (in a verse); but not so in 3rd pers., e. g. hefir-a or hefir-at, Grág. l. c.: imperat. haf, hafðu: part. pass. hafðr, neut. haft;—hafat is an απ. λεγ., Vsp. 16, and is prob. qs. hafit from hefja, to heave, lift: [Ulf. haban; A. S. habban; Engl. have; Hel. hebben; Germ. haben; Dutch hebben; Dan. have, Swed. hafva: it is curious the Lat. form habere retains the consonant unchanged, cp. the Romance forms, Ital. avere, Fr. avoir, Span. haber, etc. ☞ Hafa is a weak verb, and thus distinguished from hefja (to lift, begin), which is a strong verb, answering to Lat. capere, incipere; but in sundry cases, as will be seen below, it passes into the sense of this latter word; as also in some instances into that of another lost strong verb, hafa, hóf, to behave, and hœfa, to hit]:—to have.

A. To have; hann hafði með sér ekki meira lið, Fms. i. 39; hafði hverr hirð um sik, 52; höfðu þeir áttján skip, viii. 42; Sverrir hafði tvau hundrað manna, … þeir höfðu annan samnað á landi, 328; hann hafði mikit lið ok frítt, x. 36; þeir höfðu sjau skip ok flest stór, 102; hafa fjölmennar setur, Eb. 22; hann hafði menn sína í síldveri, Eg. 42; mun ek naut hafa þar sem mér þykkir hagi beztr, 716.

II. to hold:

1. to keep, celebrate; hafa ok halda, Dipl. i. 6; hafa átrúnað, 10; hafa dóma, 12; hafa blót, Fms. iv. 254; hafa vina-veizlu, id.; hafa vina-boð, Nj. 2; hafa Jóla-boð, Eg. 516; hafa þing, Fms. ix. 449; hafa haust-boð, Gísl. 27; hafa drykkju, Eb. 154; hafa leik, Fms. x. 201, passim.

2. to hold, observe; hlýðir þat hvergi at hafa eigi lög í landi, Nj. 149; skal þat hafa, er stendr …, Grág. i. 7; skal þat allt hafa er finsk á skrá þeirri …, id.; en hvatki es mis-sagt es í fræðum þessum, þá es skylt at hafa þat (to keep, hold to be true) es sannara reynisk, Íb. 3; ok hafða ek (I kept, selected) þat ór hvárri er framarr greindi, Landn. 320, v. l.

3. to hold, keep, retain; ef hann vill hafa hann til fardaga, Grág. i. 155; skal búandinn hafa hann hálfan mánuð, 154; ok hafði hvárr þat er hélt á, Nj. 279; hitt skal hafa er um fram er, Rb. 56; kasta í burt þrjátigi ok haf þat sem eptir verðr, 494.

4. to hold an office; hafa lögsögu, to hold the office of lögsaga, Íb. passim; hafa jarldóm, konungdóm, passim; þat höfðu haft at fornu Dana-konungar, Eg. 267; þér berit konunga-nöfn svá sem fyrr hafa haft ( have had) forfeðr yðrir, en hafit lítið af ríki, Fms. i. 52; hafa ríki, to reign, Hkr. pref.

5. phrases, hafa elda, to keep a fire, cook, Fms. xi. 129; hafa fjárgæzlu, to tend sheep, Eg. 740; hafa embætti með höndum, Stj. 204; hafa gæzlur á e-u, Fms. ix. 313; hafa … vetr, to have so many winters, be of such an age (cp. Fr. avoir … ans), Íb. 15; margir höfðu lítið fátt þúsund ára, Ver. 7: hafa vörn í máli, Nj. 93; hafa e-t með höndum, to have in hand, Fms. viii. 280, ix. 239; hafa e-t á höndum, Grág. i. 38; hafa fyrir satt, to hold for true, Fms. xi. 10; hafa við orð, to intimate, suggest, Nj. 160; hafa e-t at engu, vettugi, to hold for naught, take no notice of, Fas. i. 318.

6. with prepp. or infin.,

α. with prep.; hafa til, to have, possess; ef annarr þeirra hefir til enn annarr eigi, þá er sá skyldr til at fá honum er til hefir, Grág. i. 33; ef annarr hefir til …, id.; þér ætlið at ek muna eigi afl til hafa, Ld. 28.

β. with infin.; hafa at varðveita, to have in keeping, Eg. 500; lög hafit þér at mæla, you have the law on your tongue, i. e. you are right, Nj. 101; hörð tíðindi hefi ek at segja þér, 64; sá er gripinn hefir at halda, Grág. i. 438; hafa at selja, to have on sale, Ld. 28.

III. to use; var haft til þess sker eitt, Eb. 12; þá höfðu þeir til varnar skot ok spjót, Fms. vii. 193; er þín ráð vóru höfð, that thy advice was taken, Fs. 57; Gríss hafði þessi ráð, Fms. iii. 21; ek vil at þat sé haft er ek legg til, x. 249; þykki mér þú vel hafa ( make good use of) þau tillög er ek legg fyrir þik, xi. 61; til þess alls er jarli þótti skipta, þá hafði hann þessa hluti, 129; tvau ný (net), ok hafa eigi höfð verit ( which have not been used), haf þú ( take) hvárt er þú vilt, Háv. 46; þær vil ek hafa enar nýju, en ek vil ekki hætta til at hafa enar fornu, id.; önnur er ný ok mikil ok hefir ( has) til einskis höfð ( used) verið, id.; buðkr er fyrir húslker er hafðr, Vm. 171; gjalda vápn þau er höfð eru, N. G. L. i. 75; þat hafði hann haft ( used) fyrir skála, Edda 29; þeir vóru hafðir til at festa með hús jafnan, Nj. 118; sá hólmr var hafðr til at …, Fms. i. 218; hann skyldi hafa hinn sama eið, x. 7; orð þau sem hann hafði ( had) um haft ( used), Nj. 56; orð þau er hann hafði ( made use of) í barnskírn, K. Þ. K. 14.

2. more special phrases; hafa fagrmæli við e-n, to flatter one, Nj. 224; hafa hljóðmæli við e-n, to speak secretly to one, 223; allmikil fjölkyngi mun vera við höfð áðr svá fái gört, Edda 27; hafa mörg orð um e-t, Ld. 268; hafa tvímæli á e-u, to discuss, doubt, speak diffidently of a thing, Lv. 52; hafa viðrmæli um e-t, to use mocking words, Nj. 89; hafa nafn Drottins í hégóma, to take the Lord’s name in vain, Fms. i. 310; (hann var) mjök hafðr við mál manna, much used to, versed in lawsuits, Dropl. 8: hafa sik til e-s, to use oneself to a thing, i. e. to do a mean, paltry thing; þeir er til þess vilja hafa sik, at ganga í samkundur manna úboðit, Gþl. 200; ef hann vill sik til þessa hafa, Fms. i. 99: hafa sik við, to exert oneself; skaltú ok verða þik við at hafa um þetta mál, ef þú getr þat af þér fært, Grett. 160: hafa e-n at skotspæni, to use one as a target, Nj. 222; hafa e-n at hlífi-skildi sér, to use one as a shield, 262; hafa e-n at ginningar-fifli, auga-bragði, háði, hlátri, Hm. 133, Nj. 224, passim.

IV. to have, hold, maintain, of a state or condition; hafa vináttu við e-n, to maintain friendship with one, Sks. 662; hafa vanmátt, to continue sick, Eg. 565; hafa hættu-mikit, to run a great risk, Nj. 149; hafa vitfirring, to be insane, Grág. i. 154; hafa heilindi, to have good health, 26, Hm. 67; hafa burði til e-s, to have the birthright to a thing. Eg. 479; hafa hug, áræði, hyggindi, to have the courage …, Hom. 28; hafa vit ( to know), skyn, greind … á e-u, to have understanding of a thing; hafa gaman, gleði, skemtun, ánægju af e-u, to have interest or pleasure in a thing; hafa leiða, ógeð, andstygð, hatr, óbeit á e-u, to dislike, be disgusted with, hate a thing; hafa elsku, mætr, virðing á e-u, to love, esteeem … a thing; hafa allan hug á e-u, to bend the mind to a thing; hafa grun á e-m, to suspect one; hafa ótta, beyg af e-u, to fear a thing; and in numberless other phrases.

2. with prepp.:

α. hafa e-t frammi (fram), to carry out, hold forth; hafa frammi róg, Nj. 166; hafa mál fram, to proceed with a suit, 101; stefnu-för, 78; heitstrengingar, Fms. xi. 103; ok öll lögmælt skil frammi hafa, and discharge all one’s official duties, 232; var um búit en ekki fram haft, all was made ready, but nothing done, viii. 113; beini má varla verða betri en hér er frammi hafðr, xi. 52; hafðú í frammi ( use) kúgan við þá uppi við fjöllin, Ísl. ii. 215; margir hlutir, þó at hann hafi í frammi, Sks. 276.

β. hafa mikit, lítið fyrir e-u, to have much, little trouble about a thing; (hence fyrir-höfn, trouble.)

γ. hafa við e-m (afl or the like understood), to be a match for one, Fms. vii. 170, Lv. 109, Nj. 89, Eg. 474, Anal. 176; hafa mikit, lítið við, to make a great, little display; (hence við-höfn, display, pomp); hann söng messu ok hafði mikit við, he sang mass and made a great thing of it, Nj. 157; þú hefir mikit við, thou makest a great show of it, Boll. 351; hann bað jarl leita, hann hafði lítið við þat, he did it lightly, Nj. 141; haf ekki slíkt við, do not say so, Ld. 182.

B. To take, carry off, win, wield, [closely akin to Lat. capere]:

I. to catch, take, esp. in the phrase, hafa ekki e-s, to miss one; hann kemsk á skóg undan, ok höfðu þeir hans ekki, he took to the forest and they missed him, Nj. 130; ekki munu vér hans hafa at sinni, we sha’nt catch him at present, Fms. vi. 278; hafða ek þess vætki vífs, Hm. 101; þeygi ek hana at heldr hefik, 95: in swearing, tröll, herr, gramir hafi þik, the trolls, ghosts, etc. take thee! tröll hafi líf, ef …, Kormak; tröll hafi Trefót allan! Grett. (in a verse); tröll hafi þína vini, tröll hafi hól þitt, Nj.; herr hafi Þóri til slægan, confound the wily Thorir! Fms. vi. 278, v. l. (emended, as the phrase is wrongly explained in Fms. xii. Gloss.); gramir hafi þik! vide gramr.

II. to carry, carry off, bring; hafði einn hjartað í munni sér, one carried the heart off in his mouth, Nj. 95; hann hafði þat ( brought it) norðan með sér, Eg. 42; hafði Þórólfr heim marga dýrgripi, 4; hann hafði með sér skatt allan, 62; skaltú biðja hennar ok hafa hana heim hingat, Edda 22; fé þat er hann hafði ( had) út haft ( carried from abroad), Gullþ. 13; á fimm hestum höfðu þeir mat, Nj. 74; bókina er hann hafði ( had) út haft, Fms. vii. 156; konungr hafði biskup norðr til Björgynjar með sér, viii. 296; biskup lét hann hafa með sér kirkju-við ok járn-klukku, Landn. 42; hann hafði með sér skulda-lið sitt ok búferli, Eb. 8; hann tók ofan hofit, ok hafði með sér flesta viðu, id.; ok hafa hana í brott, Fms. i. 3; tekr upp barnit, ok hefir heim með sér, Ísl. ii. 20; hann hafði lög út hingat ór Noregi, he brought laws hither from Norway, Íb. 5; haf þú heim hvali til bæjar, Hým. 26; ok hafa hann til Valhallar, Nj. 119.

III. to take, get; hann hafði þá engan mat né drykk, he took no food nor drink, Eg. 602; hann hafði eigi svefn, he got no sleep, Bs. i. 139.

2. to get, gain, win; öfluðu sér fjár, ok höfðu hlutskipti mikit, Eg. 4; eigi þarftú at biðja viðsmjörs þess, þvíat hann mun þat alls ekki hafa, né þú, for neither he nor thou shall get it, Blas. 28; jarl vill hafa minn fund, he will have a meeting with me, 40, Skv. 1. 4: the sayings, hefir sá jafnan er hættir, he wins that risks, ‘nothing venture, nothing have,’ Hrafn. 16; sá hefir krás er krefr, Sl. 29.

3. phrases, hafa meira hlut, to get the better lot, gain the day, Nj. 90, Fms. xi. 93; hafa gagn, sigr, to gain victory, ix. 132, Eg. 7, Hkr. i. 215, Ver. 38; hafa betr, to get the better; hafa verr, miðr, to have the worst of it, Fms. v. 86, Þorst. S. St. 48, passim; hafa mál sitt, to win one’s suit, Grág. i. 7, Fms. vii. 34; hafa kaup öll, to get all the bargain, Eg. 71; hafa tafl, to win the game, Fms. vii. 219; hafa erendi, to do one’s errand, succeed, Þkv. 10, 11, Fas. ii. 517: hafa bana, to have one’s bane, to die, Nj. 8; hafa úsigr, to be worsted, passim; hafa úfrið, to have no peace; hafa gagn, sóma, heiðr, neisu, óvirðing, skömm, etc. af e-u, to get profit, gain, honour, disgrace, etc. from a thing; hafa e-n í helju, to put one to death, Al. 123; hafa e-n undir, to get one under, subdue him, Nj. 95, 128; höfum eigi, sigrinn ór hendi, let not victory slip out of our hands, Fms. v. 294.

4. to get, receive; hann hafði góðar viðtökur, Nj. 4; hón skal hafa sex-tigi hundraða, 3; skyldi Högni hafa land, 118; selja skipit, ef hann hafði þat fyrir ( if he could get for it) sem hann vildi; Flosi spurði í hverjum aurum hann vildi fyrir hafa, hann kvaðsk vildu fyrir hafa land, 259; hafa tíðindi, sögur af e-m, to have, get tidings of or from one, Ld. 28; hafa sæmd, metorð óvirðing, to get honour, disgrace from one’s hands, Nj. 101; hafa bætr, to get compensation, Grág. i. 188; hafa innstæðuna eina, id.; hafa af e-m, to have the best of one, cheat one.

IV. to carry, wear, of clothes, ornaments, weapons:

1. of clothes, [cp. Lat. habitus and Icel. höfn = gear]; hafa hatt á höfði, Ld. 28; hafa váskufl yztan klæða, … þú skalt hafa undir ( wear beneath) hin góðu klæði þín, Nj. 32; hann hafði blán kyrtil, … hann hafði svartan kyrtil, Boll. 358; hafa fald á höfði, to wear a hood; hón hafði gaddan rautt á höfði, Orkn. 304; hann hafði um sik breitt belti, he wore a broad belt, Nj. 91; hafa fingr-gull á hendi, 146: to have about one’s person, vefja saman ok hafa í pungi sínum, Edda 27; hlutir sem mönnum var títt at hafa, Fms. xi. 128.

2. of weapons, to wield, carry; spjót þat er þú hefir í hendi, Boll. 350; hafa kylfu í hendi sér, to have a club in one’s hand, Fms. xi. 129; hafa staf í hendi, to have a stick in the hand, Bárð.; Gunnarr hafði atgeirinn ok sverðit, Kolskeggr hafði saxit, Hjörtr hafði alvæpni, Nj. 93; hann hafdi öxi snaghyrnda, Boll. 358; hann hafði kesjuna fyrir sér, he held the lance in rest, Eg. 532.

V. here may be added a few special phrases; hafa hendr fyrir sér, to grope, feel with the hands (as in darkness); hafa vit fyrir sér, to act wisely; hafa at sér hendina, to draw one’s hand back, Stj. 198; hafa e-t eptir, to do or repeat a thing after one, Konr.; hafa e-t yfir, to repeat (of a lesson): hafa sik, to betake oneself; hafa sik til annarra landa, Grett. 9 new Ed.; hann vissi varla hvar hann átti at hafa sik, he knew not where ( whither) to betake himself, Bs. i. 807; hefir hann sik aptr á stað til munklífisins, Mar.

C. Passing into the sense of hefja (see at the beginning); hafa e-t uppi, to heave up, raise; hafa flokk uppi, to raise a party, to rebel, Fb. ii. 89: hafa uppi færi, net, a fisherman’s term, to heave up, take up the net or line, Háv. 46; Skarphéðinn hafði uppi ( heaved up) öxina, Nj. 144: hafa uppi tafl, to play at a game, Vápn. 29; þar vóru mjök töfl uppi höfð ok sagna-skemtan, Þorf. Karl. 406, v. l.: hafa e-n uppi, to hold one up, bring him to light; svá máttu oss skjótast uppi hafa, Fær. 42: metaph. to reveal, vándr riddari hafði allt þegar uppi, Str. 10.

2. with the notion to begin; Bárðr hafði uppi orð sín ( began his suit) ok bað Sigríðar, Eg. 26, Eb. 142; hafa upp stefnu, to begin the summons, Boll. 350; hafa upp ræður, to begin a discussion; ræður þær er hann hafði uppi haft við Ingigerði, Fms. iv. 144, where the older text in Ó. H. reads umræður þær er hann hafði upp hafit (from hefja), 59; cp. also Vsp., þat langniðja-tal mun uppi hafat (i. e. hafit) meðan öld lifir, 16, (cp. upp-haf, beginning); þó at ek hafa síðarr um-ræðu um hann, better þó at ek hafa (i. e. hefja) síðarr upp ræðu um hann, though I shall below treat of, discuss that, Skálda (Thorodd) 168; er lengi hefir uppi verit haft síðan (of a song), Nj. 135; cp. also phrases such as, hafa á rás, to begin running, take to one’s heels, Fms. iv. 120, ix. 490; næsta morgin hefir út fjörðinn, the next morning a breeze off land arose, Bs. ii. 48: opp. is the phrase, hafa e-t úti, to have done, finished; hafa úti sitt dags-verk, Fms. xi. 431; hafa úti sekt sína, Grett. 149.

D. Passing into the sense of a lost strong verb, hafa, hóf (see at the beginning), to behave, do, act:

I. with an adverb, hafa vel, ílla, or the like, to behave, and in some instances to do well or badly, be happy or unhappy,

α. to behave; en nú vil ek eigi verr hafa en þú, Fms. iv. 342; þeir sögðu at konungr vildi verr hafa en þeir, 313; hefir þú ílla ór (málum or the like understood) haft við mik, Fs. 140; ólikr er Gísli öðrum í þolinmæði, ok hefir hann betr en vér, Gísl. 28.

β. to do so and so (to be happy, unhappy); verr hafa þeir er trygðum slitu, Mkv. 3; ílla hefir sá er annan svíkr, 18; vel hefir sá er þat líða lætr, 6; vel hefir sá ( he is happy) er eigi bíðr slíkt íllt þessa heims, Fms. v. 145; hvílíkt hefir þú, how dost thou? Mar.; hafa hart, to do badly, to be wretched; at sál Þorgils mætti fyrir þær sakir eigi hart hafa, Sturl. iii. 292, Mar.; Ólafr hafði þá hölzti ílla, O. was very poorly, D. N. ii. 156; þykisk sá bezt hafa ( happiest) er fyrstr kemr heim, Fms. xi. 248; þá hefir hann bazt af hann þegir, i. e. that is the best he can do if he holds his tongue, Hm. 19; þess get ek at sá hafi verr ( he will make a bad bargain) er þik flytr, Nj. 128; úlfgi hefir ok vel, the wolf is in a bad plight, Ls. 39; mun sá betr hafa er eigi tekr við þér, id.; betr hefðir þú, ef …, thou wouldest do better, if …, Akv. 16.

γ. adding sik; hafa sik vel, to behave well, Fms. x. 415, Stj. 436.

II. with the prep. at, to do, act, (hence at-höfn, at-hæfi, act, doing); hann lét ekki til búa vígs-málit ok engan hlut at hafa, Nj. 71; en ef þeim þykkir of lítið féit tekit, þá skulu þeir hafa at hit sama, to act in the same way, Grág. ii. 267; hvatki es þeir hafa at, Fms. xi. 132; hann tók af þér konuna, en þú hafðir ekki at, but thou didst not stir, didst take it tamely, Nj. 33; bæði munu menn þetta kalla stórvirki ok íllvirki, en þó má nú ekki at hafa, but there is no help for it, 202; eigi sýnisk mér meðal-atferðar-leysi, at vér höfum eigi at um kvámur hans, i. e. that we submit tamely to his coming, Fs. 32: absol., viltú þess freista, ok vita þá hvat at hafi, wilt thou try and see how it will do? Bjarn. 27; en nú skaltú fara fyrir, ok vita hvat at hafi, Bs. i. 712.

III. phrases, hafa hátt, to be noisy, talk loud, Fms. i. 66; við skulum ekki hafa hátt ( do not cry loud) hér er maðr á glugganum, a lullaby song; hafa lágt, to keep silent; hafa hægt, to keep quiet; hafa sik á (í) hófi, to compose oneself, Ls. 36; hafa í hótum við e-n, to use threatening ( foul) language, Fb. i. 312; hafa í glett við e-n, to banter one, Fms. viii. 289; hafa íllt at verki, to do a bad deed, Ísl. ii. 184.

E. Passing into the sense of the verb hæfa (see at the beginning), to aim at, hit, with dat.:

I. to hit; svá nær hafði hausinum, at …, the shot so nearly hit the head, that …, Fms. ii. 272; þat sama forað, sem henni hafði næst váða, those very precipices from which she had so narrow an escape, Bs. i. 200, Fms. ix. 357; nær hafði nú, at skjótr mundi verða okkarr skilnaðr, Al. 124; nær hafði okkr nú, it struck near us, it was a narrow escape, Fms. viii. 281; kvaðsk svá dreymt hafa ( have dreamed), at þeim mundi nær hafa, ix. 387, v. l.; ok er nær hafði at skipit mundi fljóta, when the ship was on the point of floating, Ld. 58; ok hafði svá nær (it was within a hair’s breadth), at frændr Þorvalds mundu ganga at honum, Nj. 160; ok hafði svá nær at þeir mundi berjask, Íb. 11, cp. Bs. i. 21: the phrase, fjarri hefir, far from it! Edda (in a verse).

2. to charge; eigi em ek þar fyrir sönnu hafðr, I am not truly aimed at for that, ‘tis a false charge, Eg. 64; þeim manni er fyrir sökum er hafðr, i. e. the culprit, Grág. i. 29; cp. the mod. phrase, hafa á e-u, to make a charge of a thing; það varð ekki á því haft, they could not make a case for a charge of it.

II. metaph. to be the ground or reason for, (hence til-hæfa, reason, fact, foundation); til þess ætla vitrir menn þat haft at Ísland sé Tile (i. e. Thule) kallað, at …, learned men suppose that is the reason that Iceland is called Thule, that …, Landn. (pref.); mikit mun til haft, er einmæli er um (there must be some reason for it, because all people say so), Þorgils segir, eigi er fyrir haft ( there is no ground whatever for it), at ek mæla betr fyrir griðum en aðrir menn, Ísl. ii. 379; vér hyggjum þat til þess haft vera, at þar hafi menn sésk, we believe the substance of the story is that men have been seen there, Fms. xi. 158; hvat er til þess haft um þat (what is the truth of the matter?), hefir sundr-þykki orðit með ykkr? Boll. 364: in the saying, hefir hverr til síns ágætis nokkut, every one gets his reputation for something, Nj. 115.

2. to happen, coincide; hefir svá til, at hann var þar sjálfr, Fms. xi. 138, v. l.

β. the phrase, hafa mikit (lítið) til síns máls, to have much ( little) reason for one’s tale, i. e. to be much, little, in the right, Fms. vii. 221, xi. 138 (v. l.), Nj. 88: um þenna hefir svá stórum, it matters so much with this man, (v. l. for mun stórum skipta), Fms. xi. 311.

F. REFLEX. to keep, dwell, abide, but only of a temporary shelter or abode, cp. Lat. habitare, (cp. also höfn, a haven); hann hefsk á náttartíma niðri í vötnum, at night-time he keeps down in the water, Stj. 77: to live, þeir höfðusk mjök í kaupferðum, they spent much of their life in travelling, Hkr. i. 276; hann hafðisk löngum í bænum, Bs. i. 353.

β. with prep. við; hér mun ek við hafask ( I will stay here) en þú far til konungs, Fb. ii. 125; hafðisk hann við á skógum eðr í öðrum fylgsnum, 302; því at hann hafðisk þá á skipum við, Fms. viii. 44; hvílsk heldr ok hafsk við í því landi, rest and stay in that land, Stj. 162; Ásgeirr hafðisk við uppi í dalnum, Sd. 154; hafask lind fyrir, to cover oneself with a shield (?), Vsp. 50; hafask hlífar fyrir, to be mailed in armour, Hkm. 11.

2. hafask at, to do, behave (cp. D. above); vóru þeir þá svá móðir, at þeir máttu ekki at hafask, Fms. ii. 149; en síðan skulut þér at hafa slíkt sem ek kann fyrir segja, i. 158; þat eitt munu við at hafask, at ek mun betr göra en þú, Nj. 19; Lambi sá hvat Steinarr hafðisk at, Eg. 747.

3. hafask vel, to do well, thrive; vaxa ok vel hafask, to wax and do well, Hm. 142; nú er þat bæn mín, at þér hafisk við vel, that you bear yourself well up, Fms. ix. 497; Jungfrúin hafðisk vel við í ferðinni, x. 86; at fé hans mundi eigi hafask at betr at meðal-vetri, Grág. ii. 326.

4. recipr., hafask orð við, to speak to one another; ok er þat ósiðlegt, at menn hafisk eigi orð við, Fs. 14; þar til er þeir hafask réttar tölur við, N. G. L. i. 182.

II. part. hafandi is used in the sense of having conceived, being with child; þá verit hann varr við at hón var hafandi, 656 B. 14; hón skyldi verða hafandi at Guðs syni, id.; generally, allt þat er hafanda var lét burð sinn ok ærðisk, Fms. vii. 187; svá sem hón verðr at honum hafandi, Stj. 178; (hence barns-hafandi, being with child.)

G. The word hafa is in the Icel., as in other Teut. languages, used as an auxiliary verb with a part. pass. of another verb, whereby a compound preterite and pluperfect are formed as follows:

I. in transitive verbs with acc. the participle also was put in acc., agreeing in gender, number, and case with the objective noun or pronoun; this seems to have been a fixed rule in the earliest time, and is used so in all old poems down at least to the middle of the 11th century, to the time of Sighvat (circ. A. D. 990–1040), who constantly used the old form,—átt is an apostrophe for átta in the verse Ó. H. 81:

1. references from poets, Gm. 5, 12, 16; þá er forðum mik fædda höfðu, Vsp. 2; hverr hefði lopt lævi blandit eðr ætt jötuns Óðs mey gefna, 29; þær’s í árdaga áttar höfðu, 60: ek hafða fengna konungs reiði, Ad. 3; en Grjótbjörn um gnegðan hefir, 18; mik hefir marr miklu ræntan, Stor. 10; þó hefir Míms-vinr mér um fengnar bölva bætr, 22: gaupur er Haraldr hafi sveltar, Hornklofi: Loka mær hefir leikinn allvald, Ýt. 7; sá hafði borinn brúna-hörg, 14; jarlar höfðu veginn hann, 15: ek hef orðinn ( found) þann guðföðr (verða is here used as trans.), Hallfred; höfum kera framðan, id.: hann hefir litnar, sénar, hár bárur, Ísl. ii. 223, thus twice in a verse of A. D. 1002; göngu hefik of gengna, Korm. (in a verse); hann hafði farna för, Hkr. i. (Glum Geirason); ek hefi talðar níu orustur, Sighvat; þú hefir vanðan þik, id.; ér hafit rekna þá braut, Ó. H. 63 (Óttar Svarti); hann hefir búnar okkr hendr skrautliga, Sighvat (Ó. H. 13); þeir hafa færð sín höfuð Knúti, id.; hvar hafit ér hugðan mér sess, id.; hafa sér kenndan enn nørðra heims enda, id.; Sighvatr hefir lattan gram, id.; hefir þú hamar um fólginn, Þkv. 7, 8; þú hefir hvatta okkr, Gkv. 6; ek hefi yðr brennda, Am. 39, cp. 56; hefi ek þik minntan, 81; hefir þú hjörtu tuggin, Akv. 36; hefir þú mik dvalðan, Hbl. 51; ek hefi hafðar þrár, I have had throes, Fsm. 51; en ek hann görvan hef-k, svá hefi ek studdan, 12 (verse 13 is corrupt); hann hefir dvalða þik, Hkv. Hjörv. 29; lostna, 30; mik hefir sóttan meiri glæpr, 32; ek hefi brúði kerna, id.; þú hefir etnar úlfa krásir, opt sár sogin, Hkv. 1. 36; sá er opt hefir örnu sadda, 35; hefir þú kannaða koni óneisa, 23; þá er mik svikna höfðut, Skv. 3. 55; hann hafði getna sonu, Bkv. 8; þann sal hafa halir um görvan, Fm. 42; bróður minn hefir þú benjaðan, 25; er hann ráðinn hefir, 37; sjaldan hefir þú gefnar vargi bráðir, Eg. (in a verse).

2. references from prose; this old form has since been turned into an indecl. neut. sing. part. -it. The old form was first lost in the strong verbs and the weak verbs of the first conjugation: in the earliest prose both forms are used, although the indecl. is more freq. even in the prose writers, as Íb., the Heiðarv. S., the Miracle-book in Bs., Njála, Ó. H., (Thorodd seems only to use the old form,) as may be seen from the following references, Björn hafði særða þrjá menn, Nj. 262; hann mundi hana hafa gipta honum, 47; hann hafði þá leidda saman hestana, 264: ek hefi sendan mann, Ísl. (Heiðarv. S.) ii. 333; ek nefi senda menn, id.: hafa son sinn ór helju heimtan, Bs. (Miracle-book) i. 337; en er þeir höfðu niðr settan sveininn, 349; hann hafði veidda fimm tegu fiska, 350: er þér hefir ílla neisu gorva, Ó. H. 107: þá hefi ek fyrri setta þá í stafrófi, Skálda (Thorodd) 161; þar hefi ek við görva þessa stafi fjóra, id.; hafa hann samsettan, 167: góða fylgd hefir þú mér veitta, Þorst Síðu H. 2: sagði, at Ólafr konungr hafði sendan hann, Bs. i. 11: Þyri, er hertogi hafði festa nauðga, Fms. x. 393 (Ágrip): hefi ek þá svá signaða ok magnaða, v. 236: hefir sólin gengna tvá hluti, en einn úgenginn, K. Þ. K. 92 (Lund’s Syntax, p. 12).

β. again, neut. indecl., hana hafði átt fyrr Þoróddr, Ísl. ii. 192: hón hafði heimt húskarl sinn …, Ísl. (Heiðarv. S.) ii. 339; hann hefir ekki svá vel gyrt hest minn, 340; hefir þú eigi séð mik, 341; hve hann hafði lokkat hann. id.; gistingar hefi ek yðr fengit, 343: þeir höfðu haft úfrið ok orrostur, Íb. 12; hann hafði tekið lögsögu, 14: stafr er átt hafði Þorlákr, Bs. (Miracle-book) i. 340; er þær höfðu upp tekit ketilinn ok hafit …, 342; göngu es hann hafði gingit, 344; es sleggjuna hafði niðr fellt, 346; sem maðr hefði nýsett (hana) niðr, id.; jartein þá er hann þóttisk fingit hafa, 347; hafði prestrinn fært fram sveininn, 349: hjálm er Hreiðmarr hafði átt, Edda 73: hafa efnt sína heitstrenging, Fms. (Jómsv. S.) xi. 141: slíkan dóm sem hann hafði mér hugat, Ó. H. 176, etc. passim:—at last the inflexion disappeared altogether, and so at the present time the indecl. neut. sing. is used throughout; yet it remains in peculiar instances, e. g. konu hefi eg mér festa, Luke xiv. 20, cp. Vídal. ii. 21. ☞ This use of the inflexive part. pass. may often serve as a test of the age of a poem, e. g. that Sólarljóð was composed at a later date may thus be seen from verses 27, 64, 72, 73, 75, 79; but this test is to be applied with caution, as the MSS. have in some cases changed the true forms (-inn, -ann, and -it, -an being freq. abbreviated in the MSS. so as to render the reading dubious). In many cases the old form is no doubt to be restored, e. g. in vegit to veginn, Fm. 4, 23; búit to búinn, Hkv. Hjörv. 15; borit to borinn, Hkv. 1. 1; beðit to beðinn, Fsm. 48; orðit to orðin, Og. 23; roðit to roðinn, Em. 5; brotið to brotinn, Vkv. 24, etc.: but are we to infer from Ls. 23, 26, 33, that this poem is of a comparatively late age?

II. the indecl. neut. sing. is, both in the earliest poems and down to the present day, used in the following cases:

1. with trans. verbs requiring the dat. or gen.; ek hefi fengit e-s, hann hafði fengit konu; hafa hefnt e-s, Fms. xi. 25; sú er hafði beðit fjár, Þkv. 32; stillir hefir stefnt mér, Hkv. Hjörv. 33, and so in endless cases.

2. in the reflex. part. pass.; þeir (hann) hafa (hefir) látisk, farisk, sagsk, etc.

3. in part. of intrans. neut. verbs, e. g. þeir þær (hann, hón), hafa (hefir) setið, staðit, gengit, legit, farit, komit, verit, orðit, lifað, dáit, heitið …, also almost in every line both of prose and poetry.

4. in trans. verbs with a neut. sing. in objective case the difference cannot be seen.

☞ The compound preterite is common to both the Romance and Teutonic languages, and seems to be older in the former than in the latter; Grimm suggests that it originated with the French, and thence spread to the Teutons. That it was not natural to the latter is shewn by the facts, that

α. no traces of it are found in Gothic, nor in the earliest Old High German glossaries to Latin words.

β. in the earliest Scandinavian poetry we can trace its passage from declinable to indeclinable.

γ. remains are left in poetry of a primitive uncompounded preterite infinitive, e. g. stóðu = hafa staðit, mundu, skyldu, vildu, etc., see Gramm. p. xxv, col. 2. ☞ We may here note a curious dropping of the verb hefir, at ek em kominn hingat til lands, ok verit áðr ( having been) langa hríð utan-lands, Ó. H. 31, cp. Am. 52; barn at aldri, en vegit slíka hetju sem Þorvaldr var, Glúm. 382. On this interesting matter see Grimm’s remarks in his Gramm. iv. 146 sqq.

1) (to move towards and then beyond (something, by going past, through, by, over etc): I pass the shops on my way to work; The procession passed along the corridor.) gå/kjøre forbi, passere

2) (to move, give etc from one person, state etc to another: They passed the photographs around; The tradition is passed (on/down) from father to son.) sende rundt/videre; gå i arv

3) (to go or be beyond: This passes my understanding.) gå over ens forstand, overstige

4) ((of vehicles etc on a road) to overtake: The sports car passed me at a dangerous bend in the road.) kjøre forbi

5) (to spend (time): They passed several weeks in the country.) tilbringe

6) ((of an official group, government etc) to accept or approve: The government has passed a resolution.) godkjenne, vedta

7) (to give or announce (a judgement or sentence): The magistrate passed judgement on the prisoner.) forkynne, avgi kjennelse

8) (to end or go away: His sickness soon passed.) gå over

9) (to (judge to) be successful in (an examination etc): I passed my driving test.) bestå

1) (a narrow path between mountains: a mountain pass.) fjellovergang, skar

2) (a ticket or card allowing a person to do something, eg to travel free or to get in to a building: You must show your pass before entering.) adgangstegn/-kort; fribillett

3) (a successful result in an examination, especially when below a distinction, honours etc: There were ten passes and no fails.) bestått (karakter)

4) ((in ball games) a throw, kick, hit etc of the ball from one player to another: The centre-forward made a pass towards the goal.) pasning

•

- passable

passere

subst. \/pɑːs\/

1) (fjell)pass, fjellovergang, skar

2) ( luftfart) overflyging

3) (trang) passasje, (fremkommelig) vei, gjennomgang

4) passering, gjennomkjøring, krysning, tilnærmelse

5) ( om eksamen) (vitnesbyrd om) bestått eksamen, det å bestå en eksamen

• Jane knew she had to get a pass on this exam

6) adgangskort, adgangstegn, passerseddel, leidebrev

7) ( militærvesen) passerseddel, permisjonsseddel

8) ( fekting e.l.) utfall, støt

9) krise, kritisk punkt, kritisk situasjon, vendepunkt

10) (overført, hverdagslig) tilnærmelse

11) ( sport) pasning, avlevering, sentring

12) ( om seiling) led, løp

13) ( kortspill) pass

14) ( magi e.l.) håndbevegelse, strykning

15) ( gammeldags) strede

at the last pass når det kommer til stykket, i siste instans

be at a pretty pass være ille ute, sitte fint i det

• things are at a pretty pass

bring to pass ( noe gammeldags) foranledige, forårsake ( om tid) føre med seg

come to a pretty pass toppe seg, bli kritisk

• things came to such a pretty pass that we had to sell the house

come to pass ( noe gammeldags) skje, tildra seg, hende

• and it came to pass in those days

complete pass (amer., fotball) godkjent pasning

free pass fribillett

hold the pass holde skansen, forsvare sin sak

make a pass at gjøre et utfall mot, lange ut etter gjøre tilnærmelser til, gjøre kur til, flørte med bli nærgående mot

mesmeric passes ( magi e.l.) magnetiske strykninger

passes ( magi e.l.) manipulasjoner (med hendene)

sell the pass ( overført) forråde saken oppgi stillingen

verb \/pɑːs\/

1) passere, gå forbi (hverandre), komme forbi, komme gjennom, komme over, kjøre forbi, reise gjennom

• they would not let me pass

• the road was too narrow for cars to pass

• all the events of the day passed before my mind's eye

• the ship passed the channel

2) gå forbi, kjøre forbi, komme forbi, reise forbi

• please, let me pass!

• we must have passed each other

• we passed through the town

• not a word passed her lips

3) la passere, slippe gjennom, la komme forbi, tre (igjennom)

• he passed me over the tracks

4) ( om tid e.l.) gå, svinne, dø ut

• time passed quickly

• six months have passed since then

• these are the customs that are passing

5) ( om tid) tilbringe, fordrive

• we passed the summer at home

• what can we do to pass the time?

• they passed their time (in) reading books

6) forandre(s), forandre seg, forvandle(s), gå over (til), bli til

• when water boils it passes into steam

7) la gå rundt, gi, rekke, sende

• pass (me) the salt, please!

8) ( om eiendom e.l.) gå i arv, gå videre, gå over

9) (ut)veksle

• a few words passed between them

10) ( om smerte e.l.) gå over, opphøre, forsvinne, avta, forta seg

• the pain soon passed

11) ( sport) avlevere, passe, sentre, gi\/sende ballen videre

12) ( kortspill) passe, melde pass

13) passere, gå upåaktet hen, godta

• his remarks passed without comment

• that kind of behaviour may pass in certain circles

14) gå, (la) gjelde, være gangbar, passere

• these old coins won't pass in England

15) finne sted, foregå, hende, skje

• did you see what was passing?

• the action of the play passed in London

16) gjennomgå, gjennomleve

17) ( om eksamen e.l.) bestå, la stå, godkjenne, godta

• they passed the examination

• the professor passed most of the candidates

• the scene was passed by the censors

• will the play pass the censors?

18) ( om falske penger e.l.) sette i omløp, (la) sirkulere, (forsøke å) bruke

• they passed a bad cheque

19) (parlamentarisk, om lov) vedta(s), bli vedtatt, bli godkjent, gå gjennom

• the Parliament passed the bill

• the bill passed

20) ( jus) avsi dom, felle dom, dømme, domfelle

21) ( fekting) gjøre utfall, stikke

22) ( overført) overgå, overstige, gå over, overskride, gå (ut) over

• it passes my comprehension

• it passes belief

• it passes all description

23) la defilere forbi, la passere forbi, la marsjere forbi

24) ( matlaging) sile, male, kverne

• she passed the meat through the mincer

25) ( gammeldags) overtreffe

be passed for active service bli kjent stridsdyktig, bestå kravene for militærtjeneste

let pass la passere, la gå upåaktet hen se gjennom fingrene med

• we'll let that pass, but

pass along ( på buss e.l.) fortsette videre, gå fremover, la gå videre, sende videre

• pass along!

pass an oath se ➢ oath

pass an ordeal se ➢ ordeal

pass a remark se ➢ remark, 1

pass as\/for somebody\/something utgi seg for noen\/noe, (la) gå, gjelde, (la) passere

• he tried to pass as a count

gå for, bli regnet for, bli tatt for

• he would easily pass for a Norwegian

pass away svinne bort, svinne hen, forsvinne sovne inn, vandre, dø reise bort, dra bort (om smerte, vrede e.l.) drive over, gå over ( om tid) fordrive, la gå opp i røyk, skusle bort

pass by gå under

• he passes by the name of Blake

gå forbi, passere ( overført) renne bort, forsvinne ( overført) forbigå, la gå upåaktet hen

• she couldn't pass the matter by

pass criticism (up)on se ➢ criticism

pass down bringe videre, la gå i arv, føre videre, overlevere

pass hence gå bort, dø

pass in review se ➢ review, 1

pass into komme inn på, få plass på

pass judgement (on) se ➢ judgement

pass off gå over, forsvinne, gi seg

• the pain will soon pass off

forløpe, gå

• everything passed off very well

avverge, parere, redde

• he passed it off with a laugh

• she passed off what could have been an awkward situation

• I tried to pass it off

pass on gå videre, fortsette

• let's pass on to another subject

gi, sende videre

pass on to overlate til

pass (up)on a case se ➢ case

pass out besvime ( om motor e.l.) slukne

pass over (la) gli over, føre over

• he passed his eyes over the manuscript

• a smile passed over her face

gå over, opphøre

• the storm soon passed over

forbigå, ikke ense, la gå upåaktet hen

• pass it over in silence

hoppe over, se bort fra, ignorere

• pass over the details

( overført) forbigå (ved forfremmelse)

• he was passed over

rekke, sende, gi videre

• pass me (over) the salt please

pass over to tilfalle

pass round sende rundt, la gå rundt

• the cakes were passed round

• the bottle was passed round

• the news was soon passed round

pass sentence on ( jus) se ➢ sentence, 1

pass something by in silence la noe bli forbigått i stillhet

pass something off on somebody prakke noe på noen

pass the buck se ➢ buck, 1

pass the time of day (with) se ➢ time, 1

pass through gå gjennom, passere gjennom, reise gjennom (overført, om utdannelse) gå gjennom, ta eksamen ved, passere

• the students must pass through several stages

( overført) gjennomgå, gå gjennom, oppleve

• he has passed through a crisis

pass to tilfalle

• the property passed to other hands

pass under gå under (et navn\/en identitet)

pass unnoticed gå upåaktet hen

pass up ( hverdagslig) avslå, si nei takk til

• he passed it up

gå glipp av

pass up an opportunity se ➢ opportunity

1) (the part of the body at the end of the arm.) hånd

2) (a pointer on a clock, watch etc: Clocks usually have an hour hand and a minute hand.) (ur)viser

3) (a person employed as a helper, crew member etc: a farm hand; All hands on deck!) mann, arbeider

4) (help; assistance: Can I lend a hand?; Give me a hand with this box, please.) hjelp, assistanse

5) (a set of playing-cards dealt to a person: I had a very good hand so I thought I had a chance of winning.) hånd, kort i/på hånden

6) (a measure (approximately centimetres) used for measuring the height of horses: a horse of 14 hands.) håndsbredd (ca. 10 cm)

7) (handwriting: written in a neat hand.) håndskrift

1) (to give (something) to someone by hand: I handed him the book; He handed it back to me; I'll go up the ladder, and you can hand the tools up to me.) rekke, gi, overrekke

2) (to pass, transfer etc into another's care etc: That is the end of my report from Paris. I'll now hand you back to Fred Smith in the television studio in London.) sette over til

•

- handful

gi

levere

subst. \/hænd\/

1) (anatomi, også overført) hånd

• clean hands

• with a light hand

• right hand

• I couldn't see my own hand

• shake hands

• it strengthens their hand in their negotiations

• she held her by the hand

2) ( på visse dyr) forlabb, forpote, forfot

3) viser, timeviser, minuttviser, sekundviser

4) ( retning) side, hold, hånd

• on all hands

• on the one hand

• on your left hand

5) applaus, bifall

6) ( person) arbeider, mann

• how many hands do you employ in this mill?

7) ( sjøfart) gast, matros, mann

8) håndlag, dyktighet, anlegg, talent

• his hand is out

9) håndskrift

10) ( formelt) underskrift

11) ( om kunstner e.l.) utførelse, stil, arbeid

12) omgang, tur

13) ( kortspill) parti, spill

• at the conclusion of the hand

14) ( kortspill) hånd

• a good hand

15) ( kortspill) spiller

• we need a fourth hand

16) ( spesielt mål for hester) håndsbredd (10 cm)

17) ( vestindisk) arm (inkludert hånden)

18) bunt, klase (med bananer), fem stykker

• a hand of herrings

all hands on deck! ( sjøfart) alle mann på dekk!

ask for a woman's hand anmode om en kvinnes hånd

at hand for hånden, lett tilgjengelig, innen rekkevidde

• he lives close at hand

nært forestående

• the hour was at hand

at someone's hand fra noens (side)

• I did not expect such a treatment at your hands a

bad\/poor hand at dårlig i, dårlig til å

• she is a poor hand at cooking

bear a hand hjelpe til, delta

be on hand være (nært) forestående, stå for døren til stede, lett tilgjengelig

bring up by hand fø opp med flaske

by hand for hånd

• done by hand

• by private hand

by the same hand av samme hånd (mester, maler, kunstner e.l.)

change hands skifte eier, komme i andre hender

• shares change hands rapidly

declare one's hand ( overført) legge kortene på bordet ( kortspill) melde (på kortene sine)

die at the hands of the enemy dø for fiendens hånd

elder hand ( kortspill) forhånd

• you have the elder hand

extend a hand ( overført) strekke ut en (hjelpende) hånd, rekke ut en (hjelpende) hånd

fair hand tydelig stil, velformet hånd

fall in someone's hands falle i klørne på noen, falle i noens makt

force someone's hand ( overført) tvinge noen til å røpe sine hensikter

from good hands fra en sikker kilde

from hand to hand fra hånd til hånd, fra mann til mann

from hand to mouth fra hånd til munn

• live from hand to mouth

get one's hand in få øvelse i, få trening i, arbeide seg inn i, trene seg opp, komme i form, få teken på

get someone off one's hands kvitte seg med noen, bli kvitt noen

get something off one's hands kvitte seg med noe få noe unna, få noe gjort, bli ferdig med noe

get the upper hand eller get the upper hand of ha\/få overtaket (på), ha full kontroll (over), ta innersvingen (på)

give somebody's hand a wring trykke noens hånd

give somebody the glad hand ( hverdagslig) ønske noen hjertelig velkommen, ta imot noen med åpne armer

give (someone) one's hand rekke frem hånden gifte seg

give someone a (big) hand ( hverdagslig) applaudere noen, klappe for noen

give someone a free hand gi noen frie hender, gi noen frie tøyler

give someone a hand (up) eller lend someone a hand (up) eller give someone a helping hand gi noen en hjelpende hånd, gi noen en håndsrekning

• can you give me a hand up with this luggage?

hand in glove with god venn med, på fortrolig fot med, hånd i hanske med

• they work hand in glove with each other

hand in hand hånd i hånd

hand lotion håndkrem

hand over fist ( hverdagslig) svært raskt, lett i store mengder

• the sale went very well, they were making money hand over fist

hand over hand hånd over hånd, støtt og sikkert

hands ( også) bemanning

• all hands

( fotball) hands

hands and heels ( hesteveddeløp) uten bruk av pisk

hands down med letthet

• win hands down

hands off! vekk med fingrene!, fingrene fra fatet!

hands up! opp med hendene! rekk opp hånden

hand to hand mann mot mann i (håndgemeng), i nærkamp

have a free hand ha frie hender, ha frie tøyler

have a hand for ha anlegg for, være god i, være dyktig i

have a hand in something være innblandet i noe, være delaktig i noe, ha noe med å gjøre, ha en finger med i spillet

have a light hand være lett på hånden

have\/keep one's hand in holde seg i form, beholde formen

have one's hands full ha hendene fulle, ha nok å gjøre, ha mye å stå i med

have one's hands tied ( hverdagslig) ikke kunne handle fritt

heavy in hand sta, stri, uregjerlig (om hest)

hold\/stay one's hand vente og se tiden an, stille seg avventende

hold\/stay someone's hand stanse noen, stoppe noen, holde noen tilbake

in good hands i gode hender, godt ivaretatt

in hand i hende, på hånden, til rådighet, til disposisjon, for hånden

• keep the offer in hand till July 1

• have some money in hand

• the matter in hand

i sin hånd, i sin makt, under kontroll

• keep well in hand

• whatever he has in hand

lay hands on oneself begå selvmord

lay one's hands on komme over, slå kloen i, få tak i legge hånd på noen, bruke vold mot noen legge hendene på, velsigne ved håndspåleggelse

learn something at first hand få førstehåndskjennskap til

light hand lett hånd, varsom ( sjøfart) lettmatros, jungmann

light in hand føyelig, lett håndterlig (om hest)

make money hand over fist tjene store penger, tjene grovt med penger, skuffe inn penger

many hands make light work ( ordtak) mange bekker små blir en stor å

money in hand ( også) kontanter, kassebeholdning, kontantbeholdning, redepenger

a new hand nybegynner

not do a hand's turn ( hverdagslig) ikke gjøre et slag, ikke røre en finger

off hand på sparket, på flekken, med det samme, med én gang

old hand erfaren, dreven

• he's an old hand

• I'm an old hand at this work

on all hands eller on every hand overalt, på alle kanter

one game in hand ( sport) en kamp mindre spilt

on hand for hånden, tilgjengelig, i nærheten

• I'll be on hand when you come

• a stock of goods on hand

on one's hands ha ansvaret for noe, være belemret med noe, bli sittende igjen med ansvaret for noe

• I have a great deal on my hands

til rådighet, til disposisjon

• he has a lot of time on his hands

• we had a whole day on our hands

open hand ( overført) rund hånd

• she gave with an open hand

orders in hand ( handel) ordrebestand

out of hand uten videre, på stående fot, øyeblikkelig utenfor kontroll, uregjerlig, ustyrlig, udisiplinert, ubehersket

• the children have got out of hand lately

• he let his temper get completely out of hand

pass on into the hands of somebody overlevere i noens varetekt

pass over (in)to somebody's hands havne i noens varetekt

play a good hand være flink til å spille kort

play into someone's hands ( kortspill) gjøre det lett for motspiller, spille opp til motspiller, gi noen lett spill

play (for) one's own hand handle i egen interesse, bare tenke på sin egen vinning

put forth one's hand ( gammeldags) rekke frem hånden

put one's hand to one's forehead ta seg for pannen, holde seg for pannen

repose in someone's hands overlate i noens hender

send by hand sende med bud

set one's hand to eller put one's hand to sette igang arbeidet med

shake hands håndhilse, ta hverandre i hendene

shake hands on something ta hverandre i hånden på noe

shake hands with somebody eller shake somebody by the hand ta noen i hånden

shake somebody's hand ta noen i hånden

sit on one's hands la være å applaudere sitte med armene i kors, forholde seg passiv

small hand liten håndskrift

spit on one's hands spytte i nevene

take a hand in være med på, delta i

take in hand foreta seg, befatte seg med, ta hånd om, ta noen under behandling

take something off someone's hands ( overført) befri noen fra noe

throw in one's hand gi opp, overgi seg, slutte med noe

throw up one's hands rekke opp hendene

throw up one's hands in despair reagere med fortvilelse

to hand i hende, for hånden

• your letter has come to hand

• your letter to hand

try one's hand at forsøke seg på noe, prøve (seg på) noe

turn a hand to gi seg i kast med, gå i gang med

• he turned his hand successfully to gardening

• he can turn his hand to anything

under hand under hånden

• sell under hand

under someone's hand under noens hånd og segl, med noens egenhendige underskrift

wait (up)on someone hand and foot eller serve someone hand and foot stå på pinne for noen, varte opp på alle bauger og kanter

wash one's hands of ikke ville ha noe mere med å gjøre

win hands down oppnå en lett seier

with empty hands med tomme hender, tomhendt

with one hand (tied) behind one's back med store begrensninger, med vanskeligheter lett, enkelt, uten problemer

• I could kick his bult with one hand tied behind my back!

wreathe hands vri hender

write a good hand ha pen håndskrift

verb \/hænd\/

1) rekke, overrekke, gi, overgi, sende

2) leie (ved hånden), lede, ledsage, føre, hjelpe

3) ( sjøfart) beslå (seil)

be handed down gå i arv, bli overlevert

hand about sende omkring, la gå rundt

hand back gi tilbake, levere tilbake, rekke tilbake

hand down la gå i arv, gi videre (til etterkommere), overlevere, bringe videre (om tradisjoner e.l.)

• hand down to posterity

hand in levere inn, innlevere

• hand in an application

hand in one's resignation se ➢ resignation

hand it to someone ( hverdagslig) gi noen det som vedkommende fortjener, gi den ros vedkommende fortjener

• I must hand it to him

hand on levere videre, la gå videre, sende videre

hand out dele ut, levere ut

hand over to overlevere til, avlevere, utlevere, gi fra seg

hand round servere, la gå rundt, sende rundt

have something handed to one on a plate få noe servert på et sølvfat

1) (to go or climb down from a higher place or position: He descended the staircase.) gå/stige ned, dale, synke

2) (to slope downwards: The hills descend to the sea.) gå/skrå nedover, stige ned, falle

3) ((with on) to make a sudden attack on: The soldiers descended on the helpless villagers.) kaste seg over, overfalle, hjemsøke

•

- descendant

verb \/dɪˈsend\/

1) gå ned, komme ned, fare ned, strømme ned

• they descended the river

2) stige ned(over), bevege seg ned(over)

• you descend stairs in such an elegant manner

3) synke, dale, falle, senke seg

4) skråne (nedover), helle (nedover)

5) gå i arv

• these tales have descended from father to son for centuries

be descended from (ned)stamme fra gå i arv

descend from ( høytidelig) gå av, stige av

descend to gå inn på, innlate seg på

• I will not descend to particulars

nedlate seg til, nedverdige seg til

descend (up)on senke seg over overraske, overrumple angripe plutselig, overfalle brått (uventet) stikke innom hos, komme anstigende hos, ramle inn hos komme over, hjemsøke, ramme

1. skifte, bytte, udskifte, veksle (fra et til noget andet af samme slags)

2. (kontinuerligt) skifte fra en tilstand til en anden

3. variere

4. fordele (jura, lov og ret m.m.)

1. skifte, bytte, udskifte, veksle (fra et til noget andet af samme slags)

2. (kontinuerligt) skifte fra en tilstand til en anden

3. variere

4. fordele (jura, lov og ret m.m.)

1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre

2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig

3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)

4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende

1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)

2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett

3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre

4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)

1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett

2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks

3) (close: He was standing right beside me.) rett ved

4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt

5) (to the right: Turn right.) til høyre

6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig

1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne

2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god

- righteous

- right-winger

korrigere

rett

rette

riktig

subst. \/raɪt\/

1) rett

• you have to teach him the difference between right and wrong

2) rettighet, rett (til)

• the suffragettes tried to obtain equal rights for women and men

3) høyre side, høyre hånd

4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy

• he belongs to the political right

5) ( boksing) høyre, høyreslag

all rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudt

be in the right ha rett, ha retten på sin side

be within one's rights være i sin fulle rett

• he is quite within his right to say no

by right of i kraft av, på grunn av

by rights hvis rett skal være rett, med rette

do right gjøre det rette, gjøre rett

• you did right in going there

give someone right innrømme at noen har rett, være enig med noen

• you should at least give him right in his first presumption

have a\/the right to ha rett til å

have someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldig

• they had him dead to rights on the car theft

in one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arv

• that is an excellent novel in its own right

• Ms Emily Florence is a peeress in her own right

keep to your\/the right gå\/kjør til høyre

• in Norway you keep to the right

know right from wrong skille mellom rett og galt

legal right ( jus) rettighet, rett

Miss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens liv

of right rettelig, i kraft av noens rettigheter

• it belongs to him of right

on somebody's right til høyre, på høyre side

• there's a door on your right

put\/set something to rights bringe i orden, få orden på

put things right si det som det er gjøre noe godt igjen

right in personam ( jus) obligatorisk rett

right in rem ( jus) tinglig rett

right of access ( jus) samværsrett

right of action ( jus) søksmålskompetanse

right of appeal ( jus) ankerett, klagerett

right of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)

right of (visit and) search ( sjøfart) visitasjonsrett

right of user bruksrett

rights and duties rettigheter og plikter

rights of assembly forsamlingsrett

right to roam ( jus) fri ferdsel

stand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rett

to\/on the right til høyre

two wrongs don't make a right se ➢ wrong, 1

verb \/raɪt\/

1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl

• they knew they were safe when the boat finally righted

• she righted the picture over the couch

2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre

• he was righted in court

3) korrigere, forbedre, rette på, rette

• the piano teacher righted his mistakes

be righted få oppreisning

right oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansen

right someone gi noen oppreisning

right the helm ( sjøfart) legge roret midtskips

right the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisning

• the authorities will right the wrongs that have been done to these people

adj. \/raɪt\/

1) rett, riktig, rettmessig

• I want the painting to be delivered to the right owner

• you were right to refuse

• is your watch right?

• is this right for Old Trafford?

• the right change

2) ( også politikk) høyre

3) ( om vinkel) rett, rettvinklet

4) ( om linje) rett

5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentlig

• he's a right villain

• she made a right mess of it

all right greit, i orden, OK, bra

as right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimelig

at right angles with i rett vinkel på

be a right one være (litt av) en luring

be on the right side of (fifty) være under (femti)

come right ordne seg, bli bra igjen

do\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer best

do something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måte

do the right thing by someone handle rett overfor noen

do what is right gjøre det rette, handle riktig

get a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakene

get on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noen

get right gå bra, ordne seg

not be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevart

on the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyre

on the right way på rett vei, på rett spor

prove right få\/ha rett

• he proved right

put a watch right stille klokken

put oneself right with someone komme til forsoning med noen

put one's right hand to it sette alle krefter inn

put\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordne

put\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rette

the right man in the right place rett mann på rett sted

the right man\/woman den rette

• she's been searching for years to find the right man

the right time riktig tid, riktig klokke

• what's the right time?

the right wing høyrefløyen

• she belongs to the right wing of her party

right you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!

that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!

too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OK

you're right (there) det har du rett i, det er riktig

adv. \/raɪt\/

1) ( om retning) rett, direkte, strake veien

• he went right at him

2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks

3) helt, aldeles

• she planted a hedge right round the house

• you can see right to the bottom of this lake

4) rett, riktig, på riktig måte

• I found it difficult to act right in that situation

• he got married, if I remember right

5) til høyre

• turn right after the hotel

6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, helt

• you know right well what I mean

go right klaffe, ordne seg

right ahead rett foran, rett frem

right and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanter

• his father was criticized right and left after the meeting

right away eller right off ( spesielt amerikansk) med en gang, straks, med det samme

right dress! ( militærvesen) retning høyre!

right first time! riktig gjettet på første forsøk!

right off skal bli, straks

right of something til høyre for noe.

right on javisst, utmerket rett frem

right turn! ( militærvesen) høyre om!

interj. \/raɪt\/

1) OK, javisst, javel

2) nok om det, over til noe annet

3) nemlig

right? ikke sant?

right then OK, da er det i orden

* * *

* * *

I. (et)

( nærmen sig) approach ( fx the approach of night (, winter));

( ankomst) coming ( fx the coming of winter), arrival.

II. vb (kom, kommet)

( især: hen til den talende, til det sted man tænker på) come ( fx come here! come to my house; are you coming to the dance?);

( nå frem; blive hensat i) get ( fx get to London, get home, he got here at last; get into a better temper),

( ankomme) arrive ( fx the guests will arrive soon; arrive in London

(, at a place)),

( komme på besøg) call;

( om bog: udkomme) be published, appear;

( anbringe, putte i) put ( fx put sugar in the tea),

( hælde) pour;

( smøre) spread ( fx glue (, paint) on something);

[ forskellige forbindelser:]

[ nu kommer jeg!] coming!

[ komme nærmere] approach, come (, get) closer;

(se også nærme sig);

[ kom så da!] come on!

(se også dyrt, sent, tur, videre);

[ med sig:]

[ komme sig] improve,

T pick up,

( blive rask) recover, get well;

[ komme sig af] recover from ( fx an illness, a shock, a surprise), get over ( fx an illness, a disappointment, a shock, a surprise);

[ du kommer dig]

(dvs bliver kvikkere) you are coming on!

(se også kommende);

[ med præp og adv:]

[ komme `af]

(mar: komme af grunden) come off, get off;

[` komme af]

( skyldes) come from, be due to,

( nedstamme fra) come of,

( om ord: afledes af) be derived from;

[ komme af sted, komme galt af sted], se sted;

[ hvoraf kommer dette?] why is this?

[ komme af med] get rid of;

[ kom an!] come on!

[ komme an på] depend on ( fx it depends on the weather);

[ det kommer an på]

(dvs afhænger af omstændighederne) that depends;

[ det er karakteren det kommer an på] it's the character that matters (el.

counts);

[ det kommer an på dig] it depends on you, it is up to you;

[ komme bag på én] take somebody by surprise;

[ komme bort] get off, get away,

( mistes, forsvinde) be lost,

(om brev etc også) go astray;

[ komme bort fra] get away from;

( utilsigtet) stray from ( fx the subject);

[ det kan man ikke komme bort fra]

(dvs benægte) there is no denying it;

[ komme efter]

(dvs følge på) follow, succeed, come after,

( komme for at hente) come for, call for;

[ komme ` efter]

(dvs opdage) find out, get on to,

( lære) pick up;

[ jeg skal komme efter ham!] I'll be after him!

[ komme ` for] occur, happen,

( om sag) come on;

[ komme foran] get in front,

(ved konkurrence etc) get ahead, take the lead;

[ komme forbi] pass (by);

( slippe forbi) get past;

[` komme fra] come from ( fx Germany, the working class);

[ komme ` fra] get away from;

[ han kom godt fra det]

(dvs et arbejde) he made a good job of it,

( ulykke) he escaped unhurt,

( vovestykke) he got away with it;

[ det var det jeg kom fra] as I was saying; as I was going to say;

(se også levende);

[ komme frem] come out, appear,

( komme videre) get on;

( bane sig vej) make one's way,

( i verden) get on, rise;

( til bestemmelsessted) get through, get there;

( røbes) be revealed, become known;

[ jeg kunne hverken komme frem eller tilbage] I was stuck;

[ komme frem af] emerge from;

[ komme frem med] put forward,

T come up with ( fx a plan, a suggestion),

( meddele, fortælle) tell,

( afsløre, F) disclose;

[ komme fri]

(af lænker etc) get free;

( hvis man sidder fast) get loose;

( i fodbold) get clear;

[ komme fri af] get loose from,

F disengage (el. extricate) oneself from;

[ komme hen til] come up to;

[ komme hos Smith] be often at the Smiths,

F be a frequent guest at Smith's;

[ komme i avisen] get into the papers;

[ komme i himlen] go to heaven;

[ komme i mål], se ndf: komme ind;

[ komme i tre oplag (, udgaver)] run into three printings (, editions);

(se også hånd, I. lære, vanskelighed, vej);

[ komme igen] come back, return,

( betale sig) pay in time;

[ jeg kommer igen en anden gang] I'll call again (another time);

[ komme igennem] get through; pass;

[ komme igennem med et forslag] get (el. carry el. put) a proposal through;

[ komme ind] enter; come (, get) in ( fx come in! we couldn't get in);

( om tog) come in, arrive;

(fig: i diskussion) come in;

( i sport) get in, finish ( fx he finished third);

[ komme ind i] enter;

( sætte sig ind i) acquaint oneself with;

[ komme ind på et emne]

( i samtale) get on to a subject;

( berøre) touch on a subject;

[ komme nærmere ind på sagen] go into detail;

[ komme løs], se ovf: komme fri;

[ kom ` med!] come along (with us)!

[ komme ` med]

(dvs blive taget med) be included,

( slutte sig til andre) join;

[` komme med]

(dvs bringe) bring ( fx the milkman brings milk every day);

( fremkomme med) come up with ( fx the right answer, a solution);

( ytre) make ( fx a remark; make rude remarks about, make no protest), say ( fx a few words),

F utter ( fx protests);

[ komme med en forklaring] give an explanation;

[ han kom ikke med nogen forklaring] he offered no explanation;

[ komme om ved]

(også fig) get around;

[( søge at) komme nemt om ved det] cut a corner; cut corners;

[ komme op] get up;

( om planter) come up;

( om teaterstykke) be put on;

[ komme op at skændes] quarrel;

[ komme op at slås] come to blows;

[ komme op i et fag] be examined in a subject;

(se også år);

[ komme op på et stort tal] reach a big figure;

(se også side);

[ komme ovenpå], se ovenpå;

[ komme over]

( passere) get over ( fx the road, a wall),

(fig: overvinde) get over ( fx a difficulty),

F overcome, surmount ( fx a difficulty);

( komme sig af) get over, recover from ( fx an illness, a shock; he'll soon get over it);

( om stemning: gribe) come over ( fx a feeling of hopelessness came over us; what has come over him?);

(se også ånd);

[ komme overens], se overens;

[ komme `på]

( blive trykt i blad) be put in;

( erindre) think of, remember;

[` komme på]

( om pris, beløb) come to ( fx your bill comes to £5);

[ komme på holdet] be included in (el. selected for el. put on) the team;

[ jeg kan ikke komme på navnet] I can't think of the name, the name escapes me;

[ hvordan kommer du dog på det?] what made you think of that? how did you get that idea?

(se også ben, hospital, kant, mode, spor, tanke, I. tale);

[ komme sammen] meet, come together;

( omgås) see each other,

F associate with each other;

( om par) go out;

[ komme sammen med]

( omgås) see,

F associate with,

( om par) go out with,

T date ( fx he is going out with (, dating) Vera);

[ han kommer sammen med en pige]

( også) he has got a girl friend;

[ komme til] come to, arrive at ( fx a place),

(se også tur);

( erhverve) come by ( fx how did you come by that money?),

F obtain;

[ der kom andre ` til] they were joined by others,

( overraskende) others turned up;

[ lad mig komme ` til!] let me (have a go)!

[ komme til middag (, te etc)] come to dinner (, tea etc);

[ komme til penge] come by some money,

( ved arv) come into money;

(se også behandling, hertil, hjælp, klarhed, kraft, liv, ord, III. skade,

slutning, sted, I. stykke, syn);

[ komme til at gøre noget]

( tilfældigt) happen to do something, chance to do something,

( uheldigvis) do something by accident;

( efterhånden) come (el. get) to do something ( fx I had come (el.

got) to hate him);

( i fremtiden) will do something ( fx the prices will be higher),

( nødvendigvis) will have to do something ( fx you will have to change it);

[ han kom til at sige at] he chanced to say that, by mistake he said that,

( røbede) he blurted out that;

[ han kom aldrig til at se hende mere] he never saw her again;

F he was never to see her again;

[ når alt kommer til alt] after all;

[ når han kan komme til det] when he has a chance;

[ det kom til forsoning (, til slag)] there was a reconciliation (, a battle);

[ komme noget til] get hurt, be injured;

[ komme til sig selv]

( fatte sig) recover,

( efter bevidstløshed) come round, come to oneself;

[ komme tilbage] get (, come) back, return;

[ komme ud] come out, get out,

(se også II. udkomme);

[ hans nummer kom ud]

( i lotteri) his number came up;

[ han kommer meget ud] he goes out a great deal;

[ der kom intet ud af planen] the plan came to nothing; nothing came of the plan;

[ der kom ikke ret meget ud af det] it did not come to much;

(se også sted);

[ hvad skal der komme ud af dette?] how is this going to end?

[ komme ud af det med] get on with;

(se også ud);

[ komme ud for] meet with ( fx an accident, criticism, opposition);

[nummeret er kommet ud med £500] the number has won £500;

[ komme ud over]

( klare) manage;

[ komme ud på ét] come to the same thing; be all one;

[ det kan man ikke komme uden om]

(dvs benægte) there is no denying it (el. getting round it);

[ man kan ikke komme uden om at] one cannot ignore that, there is no getting away from the fact that, there is no denying that;

[ komme ` ved] concern;

[ komme hinanden ved] care about each other;

( betyde noget for) matter to each other;

[ hvad kommer det dig ved?] what business (el. concern) is that of yours?

[ det kommer ikke dig ved] it is no business (el. concern) of yours, it is none of your business;

[ det kommer ikke sagen ved], se sag.

(kveð, kvaddi, kvaddr), v.

1) to call on, summon (Þórvaldr kvaddi húskarla sína);

kveðja e-n e-s, to request (demand) of one;

kveðja matar, svefns, to call for food, sleep;

kveðja sér hljóðs, to call for a hearing;

kveðja þings, to convoke a meeting;

kveðja e-n e-s, to call on, summon, one to do something (vóru vér kvaddir at bera vitni þat);

2) to welcome, greet (þeir kvöddu konung);

of one departing, to bid farewell, take leave of (hann gengr nú í brott ok kveðr engan mann);

refl., kveðjast, to greet one another (þeir kvöddust vel);

3) with preps.: